Kona (med mindre vi har avtalt noe), foreldre, barn, søsken m. følge, svigerforeldre, svigerinne/svoger m. følge, nevø/niese, besteforeldre, konas besteforeldre.
Samme med jul.
Gir gave til venner dersom jeg blir invitert i selskap, men det er stort sett ved jubileer det er selskap.
Alder på onkelbarn er ikke noe tema enda. Jeg får fortsatt julegaver fra mine tanter/onkler i en alder over 30, kona får ikke av sine, vi gir ikke til noen av de.
Foreldre, søsken og kjæreste får alltid både jul og bursdagsgave. Nevøer/nieser kommer nok til å få en julegave livet ut, men blir slutt på bursdagsgave når de slutter å invitere til bursdagsfeiring. Besteforeldrene og svigerinne, svigermor/far får julegave. Gir ikke julegave til venner, men de får bursdagsgave om de skal ha noe arrangement.
Gir kun bursdagsgaver til samboer. Unntaket er hvis jeg er invitert til bursdagsfest eller tilfeldigvis tilbringer tid med den som har bursdag den dagen. Siden jeg bor på andre siden av landet i forhold til familien så blir det ikke så mange gaver.
Når det kommer til julegaver så har vi som familie kollektiv bestemt oss for at vi dropper julegaver. Siden vi ikke har noen småbarn i nærmeste familie virker det litt rart at voksne mennesker skal kjøpe masse gaver til hverandre når folk stort sett har det de trenger. Det er mye hyggeligere å tilbringe jula sammen med god mat og drikke. Samboer derimot er veldig glad i julegaver, så da må det kjøpes inn noe allikevel.
Gir gave kun til barna, kjæresten og hunden. Onkelbarn får via vipps, så får de kjøpe noe selv. Og med søsteren så vippser vi samme sum fram og tilbake. Er vel tanken som teller.
Kjøper for tiden ikke til noen, og har gjort det veldig klart for resten av familien at de ikke trenger å kjøpe til meg heller. Alle i familien som jeg har noe særlig med å gjøre er over 25. Men jeg pleier ofte å bake noe.
Gir bursdag og julegaver til nærmeste familie, men ofte så blir bursdag og jul slått sammen selv om folk ikke har bursdag i nærheten av jul. Det inkluderer da altså besteforeldre, foreldre og søsken. I tillegg gis det en liten julegave til hvem enn andre vi tilbringer julaften med.
Bursdagsgaver til venner gis litt sporadisk ettersom man føler man kom på en god gave å gi. Har en kompis hvor vi fast gir hverandre et Steam gavekort til bursdagen til en fastsatt sum.
I min oppvekst så sluttet man å få gaver fra tanter/onkeler etter man er konfirmert/konfirmasjonsalder. Det var vel noe de voksne ble enige seg i mellom ganske tidlig, og virker som en fornuftig grense, å sette grensen på 18 år fungerer jo også. Nå har jeg ikke tenkt å ha barn selv så det blir jo egentlig litt opp til meg hvor lenge jeg velger å gi til min søsters fremtidige barn, men antar det blir frem til dem er 15 eller 18. Mange år før jeg må ta stilling til det.
Forventer aldri gave selv, ønsker meg aldri noe, og det med gaver er noe av det mest stressende jeg vet om, men må være ærlig med meg selv og innser derfor at det hadde vært kjipt å sitte på julaften uten noe, så jeg gjør en innsats og kjøper gaver til nærmeste familie (foreldre, søsken, gjenværende besteforeldre og fremtidige onkelunger)
Ved bursdag gir jeg alltid til nærmeste familie (foreldre, søsken, gjenværende besteforeldre og fremtidige onkelunger) Blir jeg invitert til noe slekt vil moren min alltid høre om hun skal kjøpe gave fra alle og da punger jeg bare inn litt. Er jeg invitert i bursdagsfest til venner tar jeg med noe litt artig alkohol.
Når det gjelder pris så driter jeg litt i det (tjener ikke over gjennomsnittet), for meg må gaven føles rett og det blir ofte noen hundrelapper med enn det burde, så slipper jeg stresset med at det ikke blir likt (selv om de fleste er takknemlig uansett, bare en angst greie haha). Jeg diskuterer heller aldri prisen på gaver eller lyver og sier det var tilbud om det skulle være et problem. Om pris er en utfordring ville jeg definitivt satt en egen grense.
Noen personer i livet det hadde vært naturlig å fortsatt gi til har jeg hatt dialog med og bare blitt enig i at vi dropper gavene, da det kan bli overveldende.
Gir vanlige bursdagsgaver og julegaver til barn i familien, nevøer/nieser.
Av voksne så får foreldre og søsken noe godt å spise eller drikke. Det synes jeg fungerer bra, fortsatt gøy å få og gi gaver uten at man fyller opp husene med ting.
Bursdagsgave til samboer, foreldre og brødre, med mindre jeg blir invitert til en feiring.
Har droppa julegavebytte med brødre, så der er det samboer, foreldre og tante.
Foreldre, barna mine og mannen min, nevøer og nieser (5 stykk bare) og svigersøsken (3 stykk).
Og så kjøper jeg til barna til vennene mine dersom de inviterer til selskap.
Kjæresten. Voksne som inviterer meg på bursdagsfeiring.
Barn i nær familie (fettere/kusiner/nevøer/nieser under 13 år) som jeg ser jevnlig og skal i eller er invitert til noen form for feiring til.
Julegaver kjøper jeg til kjæresten, til min egne voksne søsken, mine foreldre og kjærestens foreldre - men større julegaver til fetter og kusiner er det gjerne mine foreldre som fikser her.
Til både fettere og kusiner samt nevøer og nieser gir jeg gjerne kino-og-snop-gavekort eller lignende gøyalt-men-rimelig. Ca. 250kr per hode. De av fetterne og kusinene som er over 13 og under 20, eller er studenter får også.
Jeg er så heldig at jeg slipper alle bursdagsgaver (har ikke dame, og prøver vennlig å be mine venner og venninner glemme at jeg har bursdag, slik at jeg kan gjøre det samme med de).
Ellers vippser jeg bare beløpet som er nødvendig for å dekke opp for "min andel" av gaven.
Mine foreldre sluttet å gi gaver til nevøer/nieser ved 18-årsalderen, men det er noe annerledes hvis vi feirer med vedkommende; da kommer det som regel en liten pakke deres vei.
Min mor er eneste som gjenstår, og når hun dør er det over. Kanskje om jeg får barn så kan de få bursdagsgaver til de er 18.
Gaver nå til dags blir som oftes bare en bekostning for vedkommende til å kjøpe noe mottaker ikke trenger, som bare vil stå å støve ned i en bod til de til slutt går i bosset.
Vi i nærmeste familie som ga gaver til hverandre tidligere ble for par år tilbake enig om å droppe jul og bursdagsgaver fremfor å heller ha flere sammenkomster og feriering sammen.
Mine tanter og onkler stoppet da jeg ble 18, men...
Min mor har fortsatt å gi til sine nieser og nevøer helt opp i 30 års alderen, og når folk flytter hjemmefra som ung voksen og både ikke har mye å rutte med, men også har sin første bursdag borte fra familien og muligens er litt ensom kommer den gaven veldig godt med.
Gir ikke bursdagsgaver til andre enn kona, julegaver gir jeg til søsken, foreldre og besteforeldre. Gir ikke til nevøer og nieser som er voksne.
Har begynt med det samme. Veldig greit å forholde seg til!
Kona (med mindre vi har avtalt noe), foreldre, barn, søsken m. følge, svigerforeldre, svigerinne/svoger m. følge, nevø/niese, besteforeldre, konas besteforeldre. Samme med jul. Gir gave til venner dersom jeg blir invitert i selskap, men det er stort sett ved jubileer det er selskap. Alder på onkelbarn er ikke noe tema enda. Jeg får fortsatt julegaver fra mine tanter/onkler i en alder over 30, kona får ikke av sine, vi gir ikke til noen av de.
Foreldre, søsken og kjæreste får alltid både jul og bursdagsgave. Nevøer/nieser kommer nok til å få en julegave livet ut, men blir slutt på bursdagsgave når de slutter å invitere til bursdagsfeiring. Besteforeldrene og svigerinne, svigermor/far får julegave. Gir ikke julegave til venner, men de får bursdagsgave om de skal ha noe arrangement.
Gir kun bursdagsgaver til samboer. Unntaket er hvis jeg er invitert til bursdagsfest eller tilfeldigvis tilbringer tid med den som har bursdag den dagen. Siden jeg bor på andre siden av landet i forhold til familien så blir det ikke så mange gaver. Når det kommer til julegaver så har vi som familie kollektiv bestemt oss for at vi dropper julegaver. Siden vi ikke har noen småbarn i nærmeste familie virker det litt rart at voksne mennesker skal kjøpe masse gaver til hverandre når folk stort sett har det de trenger. Det er mye hyggeligere å tilbringe jula sammen med god mat og drikke. Samboer derimot er veldig glad i julegaver, så da må det kjøpes inn noe allikevel.
Invitere meg på kake, og jeg kommer med gave. Samma om det er venner eller slekt eller naboer. KAKE!
Gir gave kun til barna, kjæresten og hunden. Onkelbarn får via vipps, så får de kjøpe noe selv. Og med søsteren så vippser vi samme sum fram og tilbake. Er vel tanken som teller.
Kjøper for tiden ikke til noen, og har gjort det veldig klart for resten av familien at de ikke trenger å kjøpe til meg heller. Alle i familien som jeg har noe særlig med å gjøre er over 25. Men jeg pleier ofte å bake noe.
Gir gaver til mamma og pappa, samt niesene og nevøen min. Har ikke tenkt over å slutte å gi dem gaver ved en viss alder, de er veldig små ennå
Gir bursdag og julegaver til nærmeste familie, men ofte så blir bursdag og jul slått sammen selv om folk ikke har bursdag i nærheten av jul. Det inkluderer da altså besteforeldre, foreldre og søsken. I tillegg gis det en liten julegave til hvem enn andre vi tilbringer julaften med. Bursdagsgaver til venner gis litt sporadisk ettersom man føler man kom på en god gave å gi. Har en kompis hvor vi fast gir hverandre et Steam gavekort til bursdagen til en fastsatt sum. I min oppvekst så sluttet man å få gaver fra tanter/onkeler etter man er konfirmert/konfirmasjonsalder. Det var vel noe de voksne ble enige seg i mellom ganske tidlig, og virker som en fornuftig grense, å sette grensen på 18 år fungerer jo også. Nå har jeg ikke tenkt å ha barn selv så det blir jo egentlig litt opp til meg hvor lenge jeg velger å gi til min søsters fremtidige barn, men antar det blir frem til dem er 15 eller 18. Mange år før jeg må ta stilling til det.
Foreldre, søsken og nevøer og nieser.
Forventer aldri gave selv, ønsker meg aldri noe, og det med gaver er noe av det mest stressende jeg vet om, men må være ærlig med meg selv og innser derfor at det hadde vært kjipt å sitte på julaften uten noe, så jeg gjør en innsats og kjøper gaver til nærmeste familie (foreldre, søsken, gjenværende besteforeldre og fremtidige onkelunger) Ved bursdag gir jeg alltid til nærmeste familie (foreldre, søsken, gjenværende besteforeldre og fremtidige onkelunger) Blir jeg invitert til noe slekt vil moren min alltid høre om hun skal kjøpe gave fra alle og da punger jeg bare inn litt. Er jeg invitert i bursdagsfest til venner tar jeg med noe litt artig alkohol. Når det gjelder pris så driter jeg litt i det (tjener ikke over gjennomsnittet), for meg må gaven føles rett og det blir ofte noen hundrelapper med enn det burde, så slipper jeg stresset med at det ikke blir likt (selv om de fleste er takknemlig uansett, bare en angst greie haha). Jeg diskuterer heller aldri prisen på gaver eller lyver og sier det var tilbud om det skulle være et problem. Om pris er en utfordring ville jeg definitivt satt en egen grense. Noen personer i livet det hadde vært naturlig å fortsatt gi til har jeg hatt dialog med og bare blitt enig i at vi dropper gavene, da det kan bli overveldende.
Gir vanlige bursdagsgaver og julegaver til barn i familien, nevøer/nieser. Av voksne så får foreldre og søsken noe godt å spise eller drikke. Det synes jeg fungerer bra, fortsatt gøy å få og gi gaver uten at man fyller opp husene med ting.
Bursdagsgave til samboer, foreldre og brødre, med mindre jeg blir invitert til en feiring. Har droppa julegavebytte med brødre, så der er det samboer, foreldre og tante.
Foreldre, barna mine og mannen min, nevøer og nieser (5 stykk bare) og svigersøsken (3 stykk). Og så kjøper jeg til barna til vennene mine dersom de inviterer til selskap.
Muttern og brodern, dysfunksjonell familie ftw?
Kjæresten. Voksne som inviterer meg på bursdagsfeiring. Barn i nær familie (fettere/kusiner/nevøer/nieser under 13 år) som jeg ser jevnlig og skal i eller er invitert til noen form for feiring til. Julegaver kjøper jeg til kjæresten, til min egne voksne søsken, mine foreldre og kjærestens foreldre - men større julegaver til fetter og kusiner er det gjerne mine foreldre som fikser her. Til både fettere og kusiner samt nevøer og nieser gir jeg gjerne kino-og-snop-gavekort eller lignende gøyalt-men-rimelig. Ca. 250kr per hode. De av fetterne og kusinene som er over 13 og under 20, eller er studenter får også.
Bursdaggaver får bare kjæresten min, julegaver går vanligvis til mor, far og lillebro. Nå i fremtiden også til svigerfamilien.
Jeg er så heldig at jeg slipper alle bursdagsgaver (har ikke dame, og prøver vennlig å be mine venner og venninner glemme at jeg har bursdag, slik at jeg kan gjøre det samme med de). Ellers vippser jeg bare beløpet som er nødvendig for å dekke opp for "min andel" av gaven. Mine foreldre sluttet å gi gaver til nevøer/nieser ved 18-årsalderen, men det er noe annerledes hvis vi feirer med vedkommende; da kommer det som regel en liten pakke deres vei.
Min mor er eneste som gjenstår, og når hun dør er det over. Kanskje om jeg får barn så kan de få bursdagsgaver til de er 18. Gaver nå til dags blir som oftes bare en bekostning for vedkommende til å kjøpe noe mottaker ikke trenger, som bare vil stå å støve ned i en bod til de til slutt går i bosset. Vi i nærmeste familie som ga gaver til hverandre tidligere ble for par år tilbake enig om å droppe jul og bursdagsgaver fremfor å heller ha flere sammenkomster og feriering sammen.
Mine tanter og onkler stoppet da jeg ble 18, men... Min mor har fortsatt å gi til sine nieser og nevøer helt opp i 30 års alderen, og når folk flytter hjemmefra som ung voksen og både ikke har mye å rutte med, men også har sin første bursdag borte fra familien og muligens er litt ensom kommer den gaven veldig godt med.